Breadcrumbs

Råd for et sunt sexliv: oppsummert om prevensjonsmidler

Det er mange former av prevensjonsmidler å velge mellom, og det kan kanskje føles litt overveldende å finne ut av. Prevensjonsmidler ble utviklet av noen veldig gode grunner: for å forhindre uplanlagte graviditeter, og for å stanse spredning av kjønnssykdommer/seksuelt overførbare infeksjoner (SOI). Allikevel er det ikke så rart om noen tar sjansen og har ubeskyttet sex når faktaene blir så forvirrende.  

Det er viktig for helsen din at du bruker en form for prevensjonsmiddel når du er seksuelt aktiv. I denne artikkelen avkrefter vi noen av misforståelsene om prevensjonsmidler og gir vårt syn på fordelene og ulempene ved de forskjellige. I Norge kan ungdom mellom 16 og 20 år få økonomisk støtte for å dekke hele eller deler av kostnader for prevensjonsmidler.

 

Kondomer for ham

Noen mennesker bruker kanskje ikke kondomer fordi de ikke tror de er sikre eller at de går lett i stykker. Kondomer er faktisk 98 % effektive, og om de brukes korrekt hver gang, er de et veldig trygt prevensjonsmiddel. Kondomer er også et av prevensjonsmidlene som beskytter både mot graviditet og kjønnssykdommer. Kondomer for ham er lett tilgjengelige og enkle å ta på. En utbredt myte er at de minsker sensitiviteten når du har sex. Det kan kanskje ha vært sant med de første kondomene på markedet, men nå trenger du ikke bekymre deg for dette lenger. Durex Feel Ultra Thin kondomene er utviklet ekstra tynne og fortsatt gi høy sikkerhet og beskyttelse.

Kondomer for henne / femidom / kvinnekondom

Kondomer for henne er 95% effektive hvis de brukes korrekt og konsekvent. De er ikke så lette å få tak i som mannlige kondomer, og de er dyrere. I Norge er de lite utbredt. Hvordan man bruker et femidom er ganske rett på sak, og minner om hvordan man setter inn en tampong. Finn en ålreit posisjon, knip ringen på enden av kondomet og før det inn i skjeden, og pass på at det ikke vrir seg mens du fører det inn. Som med kondomer for ham, og forskjellig fra andre prevensjonsmidler, kan femidomer beskytte både mot kjønnssykdommer og graviditet.

Pessar

Pessar er en form for mekanisk barriere som hindrer sædcellene i å nå fram til livmoren. Pessar brukes sammen med sæddrepende krem/gele, og må settes inn i skjeden i forkant av hver gang man har sex, samt rengjøres etterpå. Når pessar brukes korrekt og konsekvent, og er godt tilpasset, er det 92–96 % effektivt mot uønsket graviditet. Det er en utbredt misforståelse at pessaret kan tas ut like etter at man har hatt sex. Fakta er at pessaret bør sitte i skjeden i minst seks timer etter samleie. Det er viktig at en lege/gynekolog eller sykepleier viser hvordan det brukes, og at kvinnen har blitt komfortabel og trygg på å sette det inn riktig. Noen kvinner har lettere for å utvikle urinveisinfeksjon når de bruker pessar. Skulle det skje bør man søke medisinsk råd. I motsetning til kondomer, gir ikke pessar god beskyttelse mot kjønnssykdommer. Bruken av pessar i Norge har sunket ettersom tilgangen på andre, mer lettvinte alternativer har økt.

P-piller, minipiller og p-plaster

P-piller er et veldig vanlig prevensjonsmiddel for kvinner. De fleste typene inneholder de to hormonene østrogen og gestagen. Den vanligste typen skal tas daglig i 21 dager av en 28 dagers menstruasjonssyklus. Under den syv dager lange pausen vil kvinnen vanligvis få mensen, før hun begynner på neste brett med piller. Den andre typen piller tas hver dag, uten noe opphold. De siste syv pillene på 28-pillers brett er da placebopiller.

P-piller blir brukt av rundt 100 millioner kvinner verden over. Når p-pillen brukes riktig gir den over 99 % effektiv beskyttelse mot uønsket graviditet, og kan redusere blødning og menstruasjonssmerter som mange kvinner sliter med. Det er riktignok mange forskjellige p-piller på markedet, og ikke alle typer passer for alle kvinner. Hvis du ønsker å ta p-piller, vil legen din finne ut hvilken type som trolig er best for deg. At p-pillen er så effektiv er forutsatt at den inntas som anvist. Det er også viktig å huske på at p-piller ikke beskytter mot kjønnssykdommer, kun mot graviditet, så har du ingen fast partner bør du benytte kondom.

Minipiller tas til samme tid hver dag, uten pause. De inneholder ikke østrogen, men gestagen, og forhindrer sædceller i å komme inn til livmoren. Minipiller krever en større nøyaktighet enn p-piller når det kommer til tidspunkt for inntak.

P-plaster inneholder både østrogen og estagen slik som p-piller, så det hindrer eggløsning. Plasteret må skiftes en gang i uken. Mulige bivirkninger er hovedsakelig som for p-piller, i og med at det er de samme hormonene.

P-sprøyte, p-stav og p-ring

Alle disse metodene er hormonelle (de inneholder gestagen), og er veldig effektive. P-sprøyte må settes hver tredje måned, mens p-stav har en virketid på 3 eller 5 år, og p-ring skal sitte inne i tre uker av gangen. Staven settes inn og tas ut med lokalbedøvelse, så det må gjøres hos legen. Ingen av metodene er effektive hvis kvinnen allerede er gravid. De gir også ofte uregelmessige blødninger og sterkere menstruasjonssmerter. P-ring får du på resept av lege, helsesøster eller jordmor. Ringen inneholder både østrogen og gestagen, og forhindrer eggløsning.

Angrepille / nødprevensjon

Angrepillen må ikke forveksles med et vanlig prevensjonsmiddel. Dette er en form for nødprevensjon, som tas så raskt som mulig etter ubeskyttet samleie, eller om annen prevensjonsmetode feilet (f.eks. kondomet sprakk). Angrepillen utsetter eller hemmer eggløsning, slik at egget ikke kan bli befruktet. Det er to forskjellige typer; den ene må tas innen 72 timer etter samleie, den andre innen 120 timer. Det er riktignok sikrere jo tidligere den tas.

Tas angrepillen innen 72 timer etter samleie, kan risikoen for graviditet reduseres med opp til 89 %, og den er omtrent 95 % effektiv dersom den tas innen 24 timer. Selv om angrepillen er ansett som ganske trygg, kan den gi noen kortvarige bivirkninger som magesmerter, hodepine og trøtthet. En annen ulempe er også at den kan endre syklusen din. Angrepillen gir heller ingen beskyttelse mot kjønnssykdommer.

Hormonspiral og kobberspiral

Spiral, også kalt livmorinnlegg, legges inn i livmorhulen. Det finnes to typer hormonspiral på det norske markedet, samt kobberspiral. De er alle langtidsvirkende – opptil 3 år (enkelte typer hormonspiral) og opptil 5 år (kobber- og hormonspiral). Kobberspiral fører ofte til sterkere menstruasjonsblødninger og noen ganger til mer smerter. Hormonspiral gir ofte mindre blødninger, noen ganger stanser de helt opp. Spiral anses som meget sikkert. Ingen av typene beskytter riktignok mot graviditet utenfor livmorhulen, eller mot smittsomme sykdommer. Ved skifte av partner anbefales derfor alltid tilleggsbeskyttelse som kondom. Spiral må settes inn og fjernes hos lege eller jordmor.

Sterilisering

Sterilisering er et inngrep som gir permanent virkning. Feilraten ved inngrepene er rundt 1:2 000 hos menn og 1:200 eller 1:500 hos kvinner, avhengig av metode. I Norge har vi “Lov om sterilisering” som i hovedregel gir alle over 25 år adgang til å søke om sterilisering. En slik begjæring sendes inn via legen din. Det er også forhøyet egenandel på steriliseringsinngrep, og ventelisten ved offentlige sykehus kan være lang.

Mannlig sterilisering (vasektomi) er et raskt og enkelt inngrep som tar ca. en halvtime, utført med lokalbedøvelse. Inngrepet går ut på at sædlederne skjæres eller brennes over i lysken, og metoden anses som en av de aller sikreste. Det tar imidlertid litt tid før sæden er tom for levende sædceller – den bør kontrolleres etter ca. tre måneder. Sterilisering gir heller ingen beskyttelse mot kjønnssykdommer.

Sterilisering av kvinner er et større inngrep, der egglederne kuttes mens kvinnen er lagt i narkose. Ved å kutte egglederne blokkeres passasjen fra eggstokkene til livmorhulen, slik at egg og sædceller ikke kan møtes. Eggløsning og syklus vil fortsette som normalt, og det er sjelden komplikasjoner.

I og med at sterilisering i utgangspunktet er uopprettelig og dermed kan hindre deg i å få barn senere i livet, er det ikke en beslutning du bør ta uten grundig vurdering.

 

Som du skjønner er det mange ulike muligheter når det kommer til prevensjonsmidler. Det er viktig å nøye vurdere hvilken metode som passer for deg før du begynner å ha sex. Uansett hvilken metode du velger: ta deg først tid til å finne ut hva som er fakta og hva som er myter før du bestemmer deg.